Hvordan kjemper du din rettighetskamp?

Sånn kan det gå – det er altså så lenge siden jeg har formulert noen ord på denne bloggen, at jeg faktisk ikke klarte å huske hvordan designet på den så ut. Ble forsåvidt positivt overrasket, for det som møtte meg kunne være mye verre! Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i at det oppleves som en litt for stor terskel å skulle begi seg ut på å skrive innlegg jevnlig. I alle fall føler jeg det, og det er sjelden fordi jeg har for lite på hjertet. Jeg har vel strengt talt aldri hatt utfordringer med å finne noe å mene – men jeg har ikke alltid hatt like stort behov for å ytre det.

Sant skal sies – mye har jo også fått plass i mine prosjekter opp igjennom, slik som lydliv.com og foredragsbabyen Bevegelsesbegeistring. Samtidig vet jeg at jeg tenker og føler og mener mye som får plass i mellomrommene mellom. Du som kjenner meg vet at jeg er opptatt av, og jakter på, mening. Derfor vil jeg forsøke å fortsette med å skape et meningsfylt mellomrom på maritgrimsrud.com også. 

Kall det begynnelsen på fortsettelsen – eller omvendt, om du vil.

For litt over en uke siden var jeg så heldig å få observere landsmøtet til Norges Handikapforbund. Jeg hadde ikke stemmerett, kun talerett, og var lenge i tvil om jeg skulle reise.

En snau halvitme før flyet mitt lettet fra Kjevik, skrev jeg følgende på Facebook:

Jeg elsker når livet går i meningsfylte sirkler.

Helt fra jeg var liten har jeg heldigvis aldri latt rullestol, funksjonsnedsettelse og CP få definere hvem jeg er. Få definere noe av det jeg er. Det er ikke, og har aldri vært, en del av min identitet. Jeg har vært Marit, med stor M, fremfor noe annet. Og jeg har vært heldig, fordi jeg alltid har blitt møtt som kun det. Jeg har elsket når vennene mine har glemt at jeg bruker heis, og tatt trappa for å bli flaue etterpå. Fordi det kun betyr at de ser meg – ikke noe mer, eller noe mindre.

Jeg har aldri, og jeg mener faktisk det, følt meg beglodd. Jeg har, som alle andre, blitt flau over, og lei av å ta forbehold, ha ekstra behov. Men – har ikke alle det? Jeg blir irritert over når andre setter sin egen funksjonshemming i det jeg liker å kalle overfokus. For jeg mener vi alle har ansvar for hvordan andre oppfatter oss. Nei, selvfølgelig ikke hele ansvaret, men store deler av det. Lar du deg bli beglodd, sett ned på og lar du deg bli krenket, liten og sårbar? Ja, da er det jo kanskje ikke så rart at du ender opp med å føle deg som det.

Poenget mitt er at identitet trumfer alt. Alltid. Vi funksjonsnedsatte må aldri tro våre behov er mer spesielle, eller viktigere enn andres. Kanskje annerledes, ja – men hva så?

Det har vært vanskelig å forene mitt syn på ressurstankegang og løsningsorientering med å være engasjert. Jeg har i hovedsak hatt fokus på mine interesser; musikk, kommunikasjon, fag, venner. Jeg har ikke vært interessert i å bli en interessepolitisk klager. Det er jeg fortsatt ikke.

Men så fant jeg Miriam. Vi fant Bevegelsesbegeistring. Og vi fant en måte å være engasjert uten å bli funksjonsfokusert. Jeg håper vi er mange, stadig flere, som blir med på det laget.

For litt siden ble jeg spurt om å stille på landsmøtet til Norges Handikapforbund. For noen år siden ville jeg aldri sagt ja. Fordi jeg i utgangspunktet synes interessepolitiske saker har en tendens til å bli for snevre og sutrete. Det er jeg fortsatt redd for i dag – men nå har jeg sagt ja, fordi jeg vil utfordre alle – også «mine egne» funksjonsfeller, til å åpne opp for ressurstankegang. Ja, vi har ekstra behov – men har ikke alle det? Jeg vil åpne opp for Bevegelsesbegeistring.

Jeg elsker når livet går i meningsfylte sirkler.

#bevegelsesbegeistring.

Kort fortalt var jeg rett og slett litt skeptisk. Og jeg tok meg i å tenke flere ganger på landsmøtet: men er ikke rettighetskamp bra?

Helga åpnet med en mektig imponerende appell fra 17-år gamle Marianne Knudsen. En jente som er avhengig av mye hjelp for å få hjulene til å rulle. For å få livet sitt levelig. Mest av alt en jente som tør å si ifra og kreve. Si at nok er nok, forklare hva som er for dårlig.

 

Skjermbilde fra SiA-filmen 2012

Så slo det meg – er det dette jeg er kritisk til? Det å mene? Skal ikke det være bra? Gjennom helga fikk vi servert flere appeller og meningsytringer fra eldre, rullestolbrukere, poliorammede, ryggmargsskadde, mennesker med CP, mennesker med én fot – rett og slett mennesker i ulike livssituasjoner, samlet for ett oppdrag: å bli sett og forstått, og for å kjempe mot stigmatisering og diskriminering.

Rettighetskamp er jo bra, tenkte jeg. Hvorfor er jeg likevel så kritisk?

Ettersom helga rullet videre, ble det hele litt klarere for meg. For jeg tror fortsatt rettighetskamp kan være snevert og sutrete – men det hele avhenger av et perspektiv. Heldigvis var det ikke sutreperspektivet som vant frem på Lillestrøm denne helgen. Jeg så etter hvert for meg to tankesett (eller diskurser, for deg som er bevandret i kommunikasjonsteori) som ble stilt opp mot hverandre:

Det éne tankesettet kan kalles omsorgsperspektivet. Og jeg er redd det er her min kritiske sans har fått fotfeste. Fokuset på all hjelp som ikke er til stede, alle timer som ikke er nok, dobesøk som er vanskelige, alle pungterte hjul. Forstå meg rett: disse meningene er også viktige – men de må ytres riktig.

Det andre tankesettet kan kalles rettighetsperspektivet. Dette betegner generelle menneskerettigheter; alle har rett på fri adkomst til skolen sin, alle har rett på bistand ved behov, alle har rett til å leve et liv i selvstendighet fritatt fra diskriminering. Dette perspektivet er for meg ikke sutrete – og det er heldigvis dette perspektivet som jeg opplevde fikk fokus på landsmøtet. Det er jeg usedvanlig takknemlig for.

jared-erondu-21325.jpg

Menneskerettigheter kan ikke argumenteres mot. Og rettigheter er viktige å kjempe for. Det essensielle er hvordan vi velger å kjempe rettighetskampen. Med sur mine, eller med åpne øyne og en ydmyk innstilling overfor dem vi trenger hjelp fra?

Dette gjelder ikke bare funksjonsutfordrede. Dette gjelder deg, meg. Oss alle.

Bilder hentet lovlig fra unsplash.com

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: