Trenger vi småord, liksom?

Småord sees ofte på som språkets lavmål, ordene vi helst ikke skal bruke. Jeg slår et slag for småordene. Se bare hvilke funksjoner de kan ha!

Du vet den følelsen du får når ordene til den du prater med virkelig synker inn. Sniker seg på kraftfullt vis inn til ribbeina dine, til din innerste, dypeste del av sjelen din. Den følelsen elsker jeg. Jeg drives av den. Formidlingen. Og den følelsen skal jeg sette fokus på denne måneden.

Når noe skal formidles bruker vi gjerne ord, melodi, kroppsspråk, bilder og andre måter. Vi kan benyttes oss av ulike modaliteter, eller uttrykkssystemer om  du vil. Chat, sms og andre medier har gjort dialogisk kommunikasjon fremtredende, også i skriftlig kommunikasjon. Dermed øker også bruken av småord i kommunikasjonen vår.

Du vet, disse ordene som læreren din på universitetet eller videregående helst markerte i rødt. Disse mye omtalte, ofte ubrukelige liksomene, imidlertidene, derimotene og på flere måtene som vi sjonglerer med.

people-690810_1280

Ufortjent rykte

Jeg liker småord. Misforstå meg ikke: småord kan være noe herk, det kan ødelegge leseflyten, troverdigheten og dermed formidlingen. Men, er du klar for et tankeeksperiment? La oss snu på det: Småord kan være svært brukbart, om det brukes riktig.

Da jeg hadde faget Mellommenneskelig kommunikasjon på UiA fikk vi undervisning av blant andre Ingrid Kristine Hasund, som jeg liker å huske som småordenes forkjemper. I boka Ungdomsspråk hevder hun at småord har flere funksjoner for oss. Ergo de er stikk motsatt av ubrukelige i språket vårt.

 

Småordene nyanserer

Jeg mener småord gjerne nyanserer språket vårt. Dermed oppfattes vi som mer troverdige, og formidlingsevnen styrkes. Hvem vil vel hanskes med en kamerat som snakker et mekanisk språk? Her mener jeg faktisk at bedrifter har noe å lære. Småordene gir nyanser – igjen: når de brukes på rett måte.

Småord kan brukes som dempere, når vi vil mildne et hardt budskap. «Jeg mener bare at dette er fordi», eller «Det er riktig bare hvis du tar dette i betraktning». Bare er bra, til tider!

Det samme skjer med liksom. Hvis småord har et frynsete rykte, har liksom det mest uheldige ryktet av dem alle. Liksom blir oppfattet useriøst når det brukes oftere enn når du skifter sokker, men liksom har noe i språket vårt å gjøre. Hasund mener liksom kan fungere som markør av et sitat. Liksom kan også brukes for å beskrive noe, kombinert med kroppsspråk, som i «Bordet er liksom litt rundere enn det, og litt høyere enn den benken du ser der».

computer-1185637_1280

Imidlertid – akademias skrekk!

Der liksom og bare er muntlig tales fysjord, tør jeg påstå at imidlertid er akademias skrekk. Ordet sniker seg inn i enhver students lange semesteroppgave. Noen ganger helt bevisst, andre ganger for å fylle kravet til minimumlengden. Men imidlertid er ikke uten funksjon. Imdilertid kan brukes til å lime to setninger sammen, til å skape flyt. Setningen «Andersen var imidlertid kjemiker» uttrykker ikke det samme som «Andersen var kjemiker».

Forskjellen er ikke stor, men budskapet er ikke like nyansert. Imidlertid forteller oss at setningen skal leses i forhold til noe annet. La oss for eksempel si at Hansen og Andersen var gode kolleger, og veldig interesserte i biokjemi, men at Hansen var lege. Da brukes imidlertid for å uttrykke forskjellen mellom Hansen og Andersen.

Jeg kunne fortsatt til i morgen, men det er ikke essensen, eller vitsen. Poenget er at vi like gjerne kan ta inn over oss at småord kan ha en viktig funksjon i formidlingen vår, de er nyanseringer, ikke bare bråkmakere.

Heier du på småord?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: