Join the joyride – bryt ut av boksene!

Vi spiser sunnere enn før, drar på dyrere ferier, tar av på sosiale medier, og blir deppa hvis vi ikke har noe å skryte av. Hva skjedde med ren og skjær glede? Come and join the joyride!

Når bananer ikke lenger er sunt, og det blir viktigere å dokumentere ferieturen enn å faktisk nyte det speilblanke havet eller den fantastiske fjellufta, sier det seg selv at noe er galt. Alvorlig galt.

Synderen er ikke sosiale medier

Jeg vedder på at du, som meg, minst én gang daglig misunner andres tilsynelatende perfekte liv. På facebook. Eller at du glemmer å se forbi filterfargene på instagrambildet til venninna di. Når sosiale medier kan bidra til å endre uttrykk av virkeligheten, er ikke veien lang til at vi tror at virkeligheten selv er mulig å korrigere. Men problemet ligger egentlig ikke her. Det er for enkelt å skylde på sosiale medier, når det er mennesker som bruker dem.

Problemet ligger hos oss: våre vaner. Våre holdninger. De vil til en hver tid påvirke alt vi foretar oss og de verktøyene vi har tilgjengelig. Problemet med sosiale medier er snarere heller synligheten av våre menneskelige behov og psykologiske preferanser. Der får vi enkelt øye på misunnelsen, gleden, sorgen, og følelsen av mislykkethet. Jeg tror det er på høy tid at vi endrer kurs, både online og offline.

For å endre kurs holder det ikke at du poster et bilde under #nofilter-taggen på Instagram. Det holder ikke at du finner frem en sminkefri utgave av deg selv og laster opp som profilbilde på Facebook. Du må endre holdningene dine – og det klarer du ikke alene. Hvorfor ikke? Fordi de i stor grad er kulturbetinget.

Foto: Pixabay
Foto: Pixabay

Synderen er samfunnet

Det er på tide at vi ser hvor mye makt som ligger i samfunnet som helhet. Her inngår mediene som en viktig institusjon. Bloggerne. Ekspertene. Priofessorene. Borgerne. Alle sammen. Vi må ta et felles del av ansvaret og rope klart og tydelig: perfeksjonisme er aldri løsningen! Fargeleggingsbølgen som skylder over landet vårt nå tyder på at angst er på vei til å bli en folkesykdom. Vi går i helspenn hele gjengen – fordi vi tror vi ikke er nok.

Jeg synes det er på høy tid at vi gjør et høylyttet forsøk på å stoppe perfeksjonisme. Eksremisme. Både når det kommer til mat, kropp og holdninger forøvrig. Heldigvis er vi på vei; kampanjer som matro og åpenhetsdebatter innen psykisk helse er viktige ankerpunkt vi må fortsette å seile ut fra.

Ta din del av ansvaret i dag. Ting er ikke så himla nøye: legg det fra deg, senk skuldrene, og finn frem sommersmilet. Spill, syng, dans. Kjenn på streifene av håp og glede som ligger for dine føtter. Kanskje har du få av dem, kanskje har du mange. Det er helt greit. Håpet har en utrolig evne til å vise seg i de stunder der det trengs mest.

Jeg tror vi alle trenger håp og å tørre å bryte oss løs fra definisjonstyranniet. Vi trenger ikke være enten-eller. Det er okei å være alt, og ingenting. Sofagris og sosial. Sløv og supergira. Tro meg: det er okei!

Foto: Pixabay
Foto: Pixabay

Come and join the joyride!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close