En hyllest til troverdigheten

Hva tror du på? En retusjert magasinforside, polerte Instagrambilder, eller et liv #utenfilter?

Tendenser viser at vi vokser på vei inn mot et troverdighetsparadigme der fotoperfekte kodak moments er byttet ut med amatøraktige snapchatselfies på badet, i mørket.

I januar var jeg så heldig å dekke Europapremieren av «Det perfekte liv» for Studentavisen Unikum. Det er en solid oppsetning om å finne det perfekte i det uperfekte, å jakte på øyeblikklykke fremfor å hige etter perfeksjonisme. Og siden den januardagen har tankene kvernet.

På vei mot et troverdighetsparadigme?

Stykket om de fire uperfekte, gjenkjennelige karakterene var så bra at jeg i helgen tok med meg min mor på stykket. Temaet er noe vi alle kjenner igjen – og derfor er det også såre enkelt å la seg engasjere. Vi snakker om det over et par kopper kaffe med venninna på kafé, vi minner hverandre stadig på at karakter er viktigere enn karakterer, og vi snakker om hvordan vi skal gjøre utfordringene lettere for #generasjonprestasjon. Vi viser endringsvillighet. Er vi på vei mot et skrifte der vi søker autentiske øyeblikk, troverdighet og ektehet fremfor perfeksjonisme? Jeg håper det, jeg tror det.

Se bare på de sosiale mediene.

Hva er det som fungerer der? It’s the story. Formidlingen av noe ekte, troverdig – heller et uredigert, noe pikslert bilde fra en hyggelig arbeidsplass enn perfekte bilder av virksomheten. Heller upolerte snapchatselfies enn retusjerte instagramprofiler. Taggen #utenfilter sier vel kanskje det meste?

Vi ser i alle fall tendenser til at det perfekte blir debattert, utfordret. Retusjerte bilder blir kritisert. Jeg tror det er fordi forbrukere, bedrifters målgrupper, du og jeg – mennesker – ikke drives av polerte fremstillinger. Vi drives av tegn på levd liv, tegn på ting som virkelig har skjedd.

Kanskje er vi i en skikkelig grom tid nå. Jeg tror vi har alle ressurser til la et troverdighetsskifte vokse frem videre, få utvikle seg. Men da må alle erkjenne viktigheten av det. To stemmer hjelper ikke for tusenvis, millioner. Her må vi alle bidra. I så tilfelle tror jeg Kathrine Aspaas har rett når hun snakker om raushetens tid. Vi har i alle fall alle muligheter til å dyrke raushet – om vi vil.

Det genuine er det som driver verden fremover, tror jeg. Kommunikasjons- og tidsbruksrådgiveren Cecilie Thunem-Saanums mantra er «gjør mer av det du tror på, tro på mer av det du gjør.» Det er et viktig stikkord å ta med seg inn i forsøket på å skape et langvarig troverdighetsparadigme. Et raushetseventyr som virkelig kan vare.

Vi vinner ikke på å være falske og kyniske. Det betyr ikke at vi skal kle oss i fargesprakende klær alle som en, kalle alt for innbilt lykkerus og slå oss til ro med hva vi har. Tvert imot. For selvfølgelig må vi fortsette å utfordre komfortsonen og tørre å vokse. Det er essensielt. Spørsmålet er måten vi gjør det på.

Vi kan alltids vokse med rausheten i baklomma – samtidig som vi fortsetter å ta uredigerte selfies på veien, selvfølgelig.

Er du med?


Fotokreditt: cindy47452 / Foter / CC BY-NC-SA

2 tanker om “En hyllest til troverdigheten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close