Kanskje alt løsner nå?

medium_3369606823

Jeg har hatt så mange tanker, følelser og sinnsstemninger i meg opp igjennom – og nå skjønner jeg hvor lite alene jeg har vært. Livet er ikke alltid enkelt. Det betyr ikke at vi skal slutte å feire. Jeg skal feire de gode stundene gjennom prosjekt #løft2014. Men aller først skal jeg feire åpenheten.

Det er litt over en uke siden nå. Da jeg fant ut at jeg skulle lage et prosjekt ut av noe som egentlig bare var en hyggelig vennekveld mens jeg var veldig, veldig sliten. Jeg tenkte på hvordan jeg kunne formulere et slikt prosjekt – som skulle fokusere på det lysegrønne håpet, på smil, ballonger og konfetti fremfor mørke daler og dype grøfter. Da begynte jeg å tenke på ting i livet; håper, drømmer og tanker som virkelig gir meg energi. Og de fire punktene jeg skrev opp for litt over en ukes tid siden er ikke de fire endelige, men det var fire punkter til å starte med. Øverst skrev jeg, mens jeg hørte på musikken hennes, at jeg ville møte Lene Marlin.

En person jeg har lyttet til siden før jeg forstod språket hun sang på. Likevel var det noe som traff meg. Og siden jeg fikk debutplata hennes en marsdag i 1999 har hun fulgt meg; i cd-spillere, på tv, på iPhone. Hun har alltid vært der. Da jeg skrev at jeg ville møte henne, visste jeg lite om hvordan uken kom til å bli.

Det tok kanskje en halvtime, tre kvarter å formulere innlegget. Da jeg hadde laget en passende illustrasjon var jeg klar til å dele innlegget på Facebook. I det sekundet jeg skulle til å dele lenken så jeg plutselig et bilde av henne i newsfeeden. Jeg tenkte at jeg nok sikkert var fryktelig i modus og inspirert, men at dette trolig var noe jeg innbilte meg. Men så skjønte jeg at det virkelig var en publisert Marlin-nyhet.

En nyhet som gjorde vondt samtidig som den likevel gjorde meg glad. For det første; på grunn av den usannsynlige timingen. For det andre; at den handlet om noe jeg har tenkt på og skrevet om gjennom hele sommeren. Jeg har lenge ergret meg over hvor forferdelig tabubelagt det er å snakke om psykisk helse. Fremdeles. Og når en du beundrer musikalsk og menneskelig på en så åpenhjertet og uselvisk måte forteller om de svarteste hullene og den vanskeligste tiden i dens liv, treffer det noe i deg. Jeg følte meg sett og forstått, og jeg følte at dette kunne bli starten på en viktig debatt.

Takk, Lene Marlin. Det har det virkelig blitt. Den siste uken har du fortsatt å dele åpent og ærlig om vonde minner og hvordan det er å ha gjennomført et selvmordsforsøk. Den siste uken har vi fått historier fra flere unge som deler sin erfaring om selvmordsforsøk, og en jente ved navn Maria har vist oss på ekte og beundringsverdig vis hvor vondt det kan være å leve med angst. Jeg er lei av å til tider være usannsynlig sliten og lei meg, skjelven og kvalm. Da hjelper det å få visualisert hvordan det er for andre. Jeg er ikke alene.

Jeg tror psykiske problemer er tabubelagte fordi de er vanskelige å vise frem. Da hjelper det med film, debatter, kronikker og ord. Vi er virkelig i raushetens tid. Og godt er det. Og Takk igjen, Lene Marlin. For at du åpnet opp og viste vei – du satte igang en livsviktig debatt. En tidsriktig debatt. Mest av alt har denne uken vist meg hvor uendelig viktig det er at vi sammen tør å prate om og åpne opp.

Kanskje alt løsner nå?

(photo credit: Parlophone Music Norway via photopin cc)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close