Mindfulle medmennesker

Søndag. Sommer og stabilt finvær – det er godt det!

Jeg har akkurat kommet hjem fra herlige tre uker på Beitostølen med fokus på trening og kosthold, i tillegg til sosiale fritidsaktiviteter med nye og gamle venner. Sånt gjør godt i kropp og sjel 🙂

Den siste tiden har jeg møtt flere mennesker som har fortalt meg om, og vist meg, at de har psykiske vanskeligheter. Og jeg kjenner at jeg har så stor respekt for alle menneskers psyke. Ofte er det de mest utadvendte som sliter mest, de gladeste som også har de største sorgene. Dette tror jeg er noe vi alle kan bli flinkere til å erkjenne.

Fordommer er fint, det er på mange måter mennesker navigeringsverktøy nummer én – det blir en måte å  ordne verden på – og vi mennesker trenger systemer og organisering for å skape oversikt. Det er et helt sentralt psykisk element hos oss.

Likevel tror jeg vi må forsøke å kategorisere videre, se at noen kjennetegn kan høre hjemme i flere kategorier. Nok en gang må vi forsøke å bryte ut av bokser, for en egenskap er ikke et relevant aspekt ved et annet menneske før det selv gir egenskapen relevans. Dette er et mantra jeg prøver å si til meg selv når jeg møter alle mennesker, nye og gamle – for det er sånn jeg vil bli møtt selv.

Mennesker vil som regel bli møtt der de er og hvor de er, og da må omgivelsene forsøke å møte dem nettopp der. Mindfullness er ikke bare et godt verktøy for oppmerksomt nærvær hos et enkeltindivid, jeg tror det er fruktbart å tenke mindfullness også i møte med andre. Kanskje har en fortid vært trøblete, eller kanskje forventer vi å finne alle de negative sidene hos en – men hvorfor ikke legge mer tillit til det enkelte øyeblikket i seg selv? Er jeg glad en dag, en halvtime, så ønsker jeg jo at andre skal oppleve meg som glad nettopp da, i den tiden. Da blir ikke fortid og fremtid relevant.

Samtidig som mindfullness kan bli et raushetsverktøy når vi er medmennesker for omgivelsene våre, tror jeg vi også kan tørre å tenke raushet fremover og bakover i tid. Tørre å tåle vanskelige erfaringer, virkelighetsbilder og minner vi kanskje ikke selv kjenner til. Og tørre å si det. «Dette høres vanskelig ut for deg, jeg beundrer at du klarer å vise glede nå» – i stedet for å tenke det. Det er – eller kan være – en motor som bringer rausheten og gleden fremover, og gjøre vanskeligheter mindre.

Det vonde blir som regel mindre vondt når det deles, og gleden større. Men det er sjelden et problem at mange ønsker å dele, jeg tror det er et større problem for disse rause delerne at de ikke blir lyttet til på sine premisser, alltid.

Jeg oppfordrer mine medsøstre og brødre til å våge å vise åpenhet. Litt hver dag. Da vil du vokse selv også. Som individ og medmenneske. Husk at fortid fører til nåtiden, og legger håp for fremtiden. Husk at du kan bidra til å påvirke andres liv ved å våge å lytte.

I dag passer det å dele en sang til dere. Sia Furler har i mange, mange år (Ja, hun har hatt en musikalsk karriere før hun startet å skrive for Beyoncé og samarbeide med Guetta) skrevet og sunget om det som er vanskelig for mange å lytte til. Rusproblematikk, selvmordstanker og alkoholisme er kun noen av faktorene som har bidratt til hennes nyeste utgivelse, 1000 forms of fear.

I’m gonna swing from the chandelier…

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close